Det ble ikke dag/natt/dag, «bare» dagen + det meste av natten. Vi startet i knallvær med akkurat passe vind fra riktig retning og strålende sol. Dette kunne selvfølgelig ikke vare så vinden døde litt ut og vi måtte starte motoren igjen. Motorseilte helt til vi kom inn mot Gøteborg, mange timer senere. Da hadde sjøen rukket å bygge seg opp til ganske store bølger fra alle kanter. Det kan ikke ha vært bare vinden som gjorde dette da det bare blåste 6-7 m/s. Det viste seg jo at vi hadde sidestrøm som dro oss inn mot land – dette kan ha vært med på å grave opp sjøen. Uansett, så ble vi tvunget innaskjærs, noe vi nok hadde gjort likevel for vi ble slitne av bølgene.
Å gå innaskjærs fra Gøteborg til Smøgen er en veldig fin tur – i dagslys. Om natten (da som kjent solen er borte) kommer det helt andre utfordringer, som å se de grønne og røde stakene for eksempel. Det endte med at Kirsti måtte bruke en kraftig håndlykt for å finne noen av stakene. Heldigvis har de alle reflekser i toppen. Ingen dramatikk men ganske slitsomt. Kom endelig fram og kunne gå å legge oss klokka 04.00 (Kirsti hadde juksa litt underveis da…).
Selve dagen gikk med til hvile samt at kalesjemakeren gjorde noen endringer på sprayhooden og tok mål til det nye cockpitteltet. Kirsti mønstret av og tok bussen hjem.
Utover dette er det ikke så mye å fortelle om Smøgen da deres sesong ikke har startet enda. Klarte ikke engang å huske å ta noen nye bilder så bildet på denne posten er et «arkivbilde».
