Bruene ut fra Leeuwarden åpnet klokken 9 og vi var ute av den første brua 1 sekunder etter. Vi hadde nesten bestemt oss for å ta en maratonetappe for å ta igjen tapt tid. Dette ville bety at vi var underveis dag/natt/dag med mål for øye å komme fram til Kiel-kanalen. Denne kanalen går fra Nordsjøsiden til Kattegatt og gjør at vi kan seile opp på østsiden av Danmark.
Vi snakket med vår trofaste meteorolog, Mads og han kunne fortelle at vi ville få rolige forhold gjennom natten, men ikke mulig å seile. NOK en motoretappe. Med denne tilbakemeldingen bestemte vi oss for å sette igang.
Det å seile gjennom natten er det egentlig ikke så mye å fortelle om. Vi sover på rundgang og den som styrer er godt sikret med rednigsvest og sikkerhetsline. Vaktene består i å sørge for at vi holder den rette kursen og at vi ikke støter på andre båter.
Turen gikk som vi hadde håpet på – the mojo is back. Da vi kom fram til Brunsbüttel (starten på Kiel-kanalen) fikk vi beskjed om at vi måtte vente 20 minutter før vi fikk komme gjennom slusen. Flaks, da ventetiden kan være flere time. Ble stappet inn sammen med en lastebåt. Jeg må innrømme at min vakre skute ikke er størst på havet.
Kiel-kanalen er kjedelig, spesielt for erfarne kanalkjørere som oss. Det går stort sett i busker og trær langs sidene, bare avbrudt av en og annen stor båt.
Ligger nå i Rendsburg og har bestilt ferske rundstykker fra den første kvinnelige havnekapteinen vi har møtt til nå. Hennes tittel er Hafenmeisterinn – vakkert.
