Hankø, mor’n du!

Dagen startet helt strålende. Været var perfekt: Strålende sol og vind som gjorde at Eliza og jeg skulle endelig få litt kvalitetstid for oss selv. Svensken som hadde lagt til foran Eliza hadde lagt seg så nærme at flagget hans blafret inn over ankeret mitt. Da jeg skulle rygge ut fra kaia klarte jeg derfor å løfte flaggstanga hans ut av holderen slik at flagget havnet i vannet. Til og med svensken måtte applaudere for et perfekt utført D-moment. Knallstart.

Heiste seilene, men skjønte fort at noe var feil da jeg ikke klarte å stramme inn genoaen. Etter 5 minutter begynte seilet å sige nedover – fallet hadde røket. Som dere kan se fra bildet så har nok svensken vært oppe i masta mi iløpet av natta og gnagd på tauet. Så fikk han siste ordet likevel…

Dette gjør at det SELVFØLGELIG blir motorkjøring også helt inn til hjemmehavna. Trøsten får være at jeg nå er i gamle Noreg. Hadde en flott dag med sol og møtte masse norske båter som skulle til Sverige for helgehandel.

Jeg mente selv at Eliza har masse plass under dekk, men når man stapper en upakket genoa ned i forluka blir det ikke mye plass igjen å sove på. Imorgen er planen at jeg ankommer Leangbukta og kan starte mitt «normale» liv.

Smøgen, søta bror

Det ble ikke dag/natt/dag, «bare» dagen + det meste av natten. Vi startet i knallvær med akkurat passe vind fra riktig retning og strålende sol. Dette kunne selvfølgelig ikke vare så vinden døde litt ut og vi måtte starte motoren igjen. Motorseilte helt til vi kom inn mot Gøteborg, mange timer senere. Da hadde sjøen rukket å bygge seg opp til ganske store bølger fra alle kanter. Det kan ikke ha vært bare vinden som gjorde dette da det bare blåste 6-7 m/s. Det viste seg jo at vi hadde sidestrøm som dro oss inn mot land – dette kan ha vært med på å grave opp sjøen. Uansett, så ble vi tvunget innaskjærs, noe vi nok hadde gjort likevel for vi ble slitne av bølgene.

Å gå innaskjærs fra Gøteborg til Smøgen er en veldig fin tur – i dagslys. Om natten (da som kjent solen er borte) kommer det helt andre utfordringer, som å se de grønne og røde stakene for eksempel. Det endte med at Kirsti måtte bruke en kraftig håndlykt for å finne noen av stakene. Heldigvis har de alle reflekser i toppen. Ingen dramatikk men ganske slitsomt. Kom endelig fram og kunne gå å legge oss klokka 04.00 (Kirsti hadde juksa litt underveis da…).

Selve dagen gikk med til hvile samt at kalesjemakeren gjorde noen endringer på sprayhooden og tok mål til det nye cockpitteltet. Kirsti mønstret av og tok bussen hjem.

Utover dette er det ikke så mye å fortelle om Smøgen da deres sesong ikke har startet enda. Klarte ikke engang å huske å ta noen nye bilder så bildet på denne posten er et «arkivbilde».

Grenå

Idag ble nok en transportetappe. Det blåste ikke så mye men den vinden som var kom rett imot. Motorkjøring ser ut til å være normen for hele denne turen. OK det, men det blir litt kjedelig i lengden. Plasteret på såret var at det var godt og varmt med sol fra en skyfri himmel og havet hadde lagt seg nesten flatt over natten.

I og med at vi hadde mistet noe tid på grunn av avbrutt tur igår, bestemte vi oss for å planlegge en dag/natt/dag maraton igjen. Både Kirsti og jeg ønsker å være i Smögen på torsdag. Søs for å kunne dra hjemover med buss, mens jeg vil komme til de som skal lage kalesje til Eliza før helgen. Værmeldingene ser OK ut så vi setter avgårde imorgen tidlig og håper på å ankomme Smögen tidlig på torsdag. Time vill sjåvv. Satser derfor på at neste oppdatering blir når vi kommer fram hos søta bror.

Mannskap i full beredskap

Bodense

Vi visste at det skulle blåse mye. Vi visste at vinden kom midt i trynet. Vi visste at det ville bølge. Likevel så ble vi relativt fort slitne av dette maset. Det blåste kuling og selv Eliza hoppet litt rundt på grunn av store bølger. Etter noen timer bestemte vi oss for at nok er nok og vi søkte nærmeste havn – Bodense. Ikke så langt fra Middelfart som vi hadde ønsket men særs velkomment likevel. Fant oss en fin plass i havnen og etterhvert så løyet vinden og solen kom fram. Ble faktisk godt og varmt. Koste oss med å gå rundt i byen med Danmarks minste hus. Så mange små hus men kunne ikke bestemme oss for hvilket som var minst.

Vi spiste som vanlig godt og tok en tidlig kveld med kryssord og sudoku. Glemte også å ta bilder. Faen, nå hørtes det ut som om det var geriatrisk avdeling som var på seiltur idag…..

Middelfart

Endelig en dag med skikkelig seiling. Vi fikk satt seilene med en gang etter å ha kommet ut av havnen. Vinden var stabil og fin – nesten rett bakifra. Det eneste problemet var at det regnet litt. Søs hadde vært flink pike og impregnert jakka si før hun dro hjemmefra. Så den var det ingen problemer med. Hva med buksa? Ja, se det var litt anderledes – ble litt bløt og kald. Derfor ble det stort sett jeg som seilte avgårde nordover mot Lillebelt (sundet mellom Fyn og fastlandet).

Innover sundet kom vi forbi en regatta med matchracing. Der ble jeg vitne til en klassisk styrbord/babord situasjon og den røde båten ble rettmessig straffet (jeg har akkurat blitt ferdig med et dommerkurs så jeg følte det var plass til litt nerdete seilprat her).

Vi fikk en veldig fin plass i havnen, rett innenfor innløpet. Skjønte jo etterhvert hvorfor den plassen var ledig da det bølget og skvulpet i båten hele natten. Avsluttet dagen med et slag med TP. Vi sov godt på tross av litt skvulping, masse sjøluft er den beste sovemedisinen.

Søby, Danmark

Vår gode venninne Hafermeisterin kunne tilby oss ferske rundstykker til frokost. Vi sa ja takk. Fikk handlet på et stort supermarked som lå like ved. Spiste som vanlig frokosten underveis da vi fortsatt hadde 3 timer med kjedelig Kiel-kanal igjen. Det mest interessante vi så på kanalen var en spesialbygd båt som skal forsøke å gå jorden rundt med elektromotorer, ladet med hjelp av solpaneler. Så ut som en UFO hadde landet, men egentlig så tror vi ikke på UFO’er. Kom oss endelig ut av alt som heter venting på bruer eller sluser – deilig.

Da vi kom ut av slusen var fjorden inn til Kiel full av seilbåter. Fint vær og OK vind har visst en effekt også på tyskere. Vi dro nordover mot gamle Danmark. Koste oss i fint vær men med litt lite vind. Fikk likevel seilt litt helt på slutten. Da vi kom fram til Søby ble vi tatt imot av en erketypisk danske – havnekapteinen. Dere kan sikkert se ham for dere, litt korpulent med hvitt skjegg og svært jovialt lynne. Han gned seg fornøyd i hendene da vi sa Eliza er hele 12,7m lang. Det viste seg at kostnaden for natten ikke er mer en DKK 135.

Roen har senket seg og meldingene er om regn men vind i ryggen imorgen.

Rendsburg

Bruene ut fra Leeuwarden åpnet klokken 9 og vi var ute av den første brua 1 sekunder etter. Vi hadde nesten bestemt oss for å ta en maratonetappe for å ta igjen tapt tid. Dette ville bety at vi var underveis dag/natt/dag med mål for øye å komme fram til Kiel-kanalen. Denne kanalen går fra Nordsjøsiden til Kattegatt og gjør at vi kan seile opp på østsiden av Danmark.

Vi snakket med vår trofaste meteorolog, Mads og han kunne fortelle at vi ville få rolige forhold gjennom natten, men ikke mulig å seile. NOK en motoretappe. Med denne tilbakemeldingen bestemte vi oss for å sette igang.

Det å seile gjennom natten er det egentlig ikke så mye å fortelle om. Vi sover på rundgang og den som styrer er godt sikret med rednigsvest og sikkerhetsline. Vaktene består i å sørge for at vi holder den rette kursen og at vi ikke støter på andre båter.

Turen gikk som vi hadde håpet på – the mojo is back. Da vi kom fram til Brunsbüttel (starten på Kiel-kanalen) fikk vi beskjed om at vi måtte vente 20 minutter før vi fikk komme gjennom slusen. Flaks, da ventetiden kan være flere time. Ble stappet inn sammen med en lastebåt. Jeg må innrømme at min vakre skute ikke er størst på havet.

Kiel-kanalen er kjedelig, spesielt for erfarne kanalkjørere som oss. Det går stort sett i busker og trær langs sidene, bare avbrudt av en og annen stor båt.

Ligger nå i Rendsburg og har bestilt ferske rundstykker fra den første kvinnelige havnekapteinen vi har møtt til nå. Hennes tittel er Hafenmeisterinn – vakkert.

Leeuwarden

Helvetesdagen – we lost our mojo. Tidlig start kl 07.00. Kastet fortøyningene og satte avsted. Vi kom oss hele 50m men brua åpnet ikke før kl 09.00. Tilbake til start uten å få 2.000 kroner. Kom oss til slutt gjennom (en liten velsignelse er at vi rakk å kjøpe ferske bakevarer) og hastet videre. En fantasktisk bok vi har kjøpt har fortalt oss om havner, bruer, sluser osv underveis. MEN, endringer fra 2010 har den ikke fått med, deriblant at en sentralt plassert bru ikke åpnes for fritidsbåter lenger. Det betød at vi måtte snu og reise tilbake omtrent en time. Så ble vi guidet inn i en parallellkanal som var veeeeeldig grunn. Dybdemåleren viste 0,5-0,7m. Derfor nappet det i kjølen støtt og stadig.

Så kom vi til en bru som, selvfølgelig ikke åpnet før 1,5t senere. Vi leste bok. Klokken 18 kom «Leonora», en stor lekter lastet med treflis. Hun fikk heldigvis prioritet ved brupasseringer og vi hang oss på. Kom så til Leeuwarden (som vi hadde tenkt å gå rett igjennom), der de slapp oss inn rett etter kl.19. Betalte for servicen ved å legge penger i en tresko som hang fra en fiskestang. Men de slapp oss ikke ut av byen igjen fordi at de stengte alle bruene klokken 19.00 – luringene klarte dermed å få oss til å bruke mere penger i byen – overnatting + bar + mat.

Lemmer

Sov litt lenge på grunn av nattlige aktiviteter. Dro inn til havn for å kjøpe brød. Endelig var butikkene åpne etter pinsehelgen. Men akk, ingen butikker på det vesle stedet. Dette er toppen på ironi i og med at vi dro gjennom hele Amsterdam – brødløs.

Med uforettet sak satte vi kursen ut igjen. Der ble vi hoiet ned av en snekker og en professor. Noe skeptiske nærmet vi oss, da professoren sto klar til å feste et tau til båten vår. Det viste seg at de hadde motortrøbbel så vi ga dem hjelp ved å taue dem i land. Dagens gode gjerning ble gjenbetalt med grovt brød. Ingen skal komme å fortelle oss at det ikke lønner seg å være snill gutt og jente.

Motorseilte så til Lemmer – tidenes koseligste, lille sted. Vi la oss midt inne i byen (selv om vi hadde tenkt å legge oss i en havn på den andre siden av byen), etter anbefaling fra hyggelige nederlendere i en båt vi møtte i slusen på vei inn i byen. La oss utenpå en båt full av pertentlige tyskere som spilte bridge.

Spiste tapas og drakk oss brisne i solen. Servitrisen var en hyggelig dame som sa «tusen takk» da vi gikk – hun har venner i Oslo.

Amsterdam by night

Kom oss avgårde kl 10 og dagen besto av kanalkjøring med motor. Mange små nydelige steder på veien med hus og biltrafikk helt nede ved kanalene. Masse hyggelige nederlendere som hilser og hoier.

Da vi nærmet oss Amsterdam slo vi følge med en nederlender som også skulle gjennom byen iløpet av natten (han hadde gjort dette før). Han fortalte at vi hadde veldig god tid til de tidsbestemte broene. Vi tok derfor en bedre lunsj i en sofistikert yachtklubb med nydelig mat.

På samlingsstedet for konvoien gjennom Amsterdam la vi oss til og småsov, leste og ladet opp for natten. Vi visste ikke nøyaktig avgangstidspunkt så oppstandelsen ble stor da vi hørte motordur rundt oss. Vi kom oss med og hang på vår «venn».

Historien om at turen gjennom Amsterdam om natten skal være så romlemanist, må være fortalt av et nyforelsket par. Stort sett var det å følge kanalen og vente på grønt lys ved bruene.

Det morsomste var da vi hørte noen ropte på nordlandsdialekt «e’ dokker norske?». Mye rop og hilsing midt på natten i Amsterdam.

Vi fulgte lysene til vår nederlandske venn og tok det hele med ro. Han viste vei gjennom byen og ut gjennom slusen på den andre siden, til en tåkefylt bukt der vi la oss for anker ca. Kl 05.00. Noen ganger er det veldig godt å legge seg

Stor mann liten båt